Spaced interleaved retrieval

Dette blir ren studieteknikk for de som er interesserte. Jeg bygger et lykkelig og rikt liv hvor jeg utvikler meg, og jeg vil vise at psykisk sykdom ikke nødvendigvis er et hinder som stopper drømmer. Man kan få til mye, men man må bare prøve litt mer enn folk flest. Jeg må gjøre jobben selv. Sånn er det bare. Alt dette kommer fra Justin Sung og www.ICanStudy.com .

Han snakker om en studieteknikk som faktisk kommer til å gjøre en MASSIV forskjell på hvor mye man lærer. Er det EN ting man burde lære og ta med seg fra ICanStudy, så er det dette.

Retrieval betyr rett og slett å bruke informasjon fra hukommelsen.

Det kan være gjennom å teste oss selv, lære bort til andre eller imaginære personer, diskusjoner, løse oppgaver eller å prøve å huske faktaopplysninger.

For å være i stand til å hente informasjon effektivt fra hukommelsen, er det helt nødvendig å ha gode encoding-evner. Man må kunne prosessere informasjonen på en god måte i hjernen når man lærer. Men dette er komplisert og tar lenger tid å lære seg enn retrieval. Derfor er det lurt å starte med Spaced Interleaved Retrieval (SIR) og jobbe med encoding senere.

Retrieval krever mental anstrengelse. Det SKAL være friksjon. Det skal ikke være uanstrengt. Man må faktisk jobbe litt for å lære. Det krever en jobb. Så jeg må være villig til å gjøre den jobben for å høste fruktene senere.

Målet med Spaced Interleaved Retrieval er å finne kunnskapshull og kunne lettere hente informasjon fra hukommelsen.

Jeg skal nå gå gjennom hver definisjon

Spacing

I SIR bruker man økende perioder mellom hver gang man repeterer. En veldig grov måte er først dag 1, så etter 1 uke, og så etter 1 måned.

Men Justin foreslår også dag 1, dag 3, dag 8, dag 18 og dag 48

Det er også lurt å se over på dag 0, samme dag som man har lært det, men i hvert fall innen 3 dager.

For at man ikke skal få en altfor vanskelig ukeplan, er en enkel oversikt:

  • Repetisjon på mandag over det man har lært den dagen

  • Ny repetisjon på onsdag over det man har lært mandag - onsdag

  • Deretter repetisjon i helga over alt man har lært den uka

  • Så på slutten av måneden en veldig stor og grov repetisjon over alt man har lært den måneden.

Dette er mye enklere i praksis og man slipper å telle dager. Det er ikke så farlig om det er på akkurat den dagen eller den dagen, bare man gjør det. Så man kan finne ut hva som passer for seg selv.

Jeg har allerede skrevet inn repetisjonsdagene (mandag, onsdag, helga og slutten av måneden) i Google Calendar.

Interleaving

Det vanskeligste i SIR er Interleaving. Det betyr rett og slett å treffe kunnskapen og informasjonen fra flere vinkler. Men det er mye å ta hensyn til så det kan bli litt forvirrende. Men så lenge jeg finner to eller tre teknikker som passer for meg, så trenger jeg ikke henge meg opp i alle detaljene.

Forskjellige retrieval-metoder er:

  • Å teste seg selv med enkle spørsmål

  • Å teste seg selv med komplekse spørsmål

  • Enkle Flashcards

  • Å lære bort til noen andre, en ekte eller imaginær person

  • Å bygge noe, å bruke kunnskapen

  • Å løse oppgaver

Det handler om å bytte vinkel og hvilken type læremetode du bruker. På den måten får du dekket alt.

Jeg burde ikke teste meg selv på samme måte med samme informasjon hele tiden. Jeg burde sammenligne og gjøre vurderinger, gå tilbake til noe annet, komme tilbake til dette igjen og ha en mental fleksibilitet til å bevege meg frem og tilbake mellom forskjellige vinkler. Rett og slett en mangevinklet framgangsmåte.

Beste Interleaving-teknikker

Det er tre typer kunnskap: Declarative, Procedural og Conditional.

Declarative kunnskap er din forståelse av hva. Faktainformasjon og konsepter. Forklaringer og forståelse. For eksempel biologi. Justin sier at alt starter med declarative kunnskap og ofte er det der den største flaskehalsen er.

Procedural kunnskap er å kunne utføre noe gjennom muskelminne uten å tenke over det. For eksempel gjennom koding eller matteoppgaver. Det går på autopilot. Eller når man lærer seg å kjøre, først er det declarative kunnskap gjennom teorien - men så går det over i det praktiske; den procedurale kunnskapen hvor du kjører etter muskelminne. Du trenger ikke å tenke på hvordan du skal styre rattet.

Den siste type kunnskap er conditional. Dette er omtrent som visdom, det er å vite når og hvorfor du skal bruke den procedural kunnskapen. Justin sier at denne kunnskapen får man som regel gratis jo mer man lærer.

Mesteparten av læring er deklarative men for eksempel språk er først deklarative hvor man lærer grammatikk og oppbygging men så går det over i procedural, med hvordan å uttale ord og snakke - helt uten å tenke over det.

I for eksempel historie er det sjelden at man trenger procedural kunnskap.

De forskjellige metodene for Retrieval er best for forskjellige typer kunnskap.

Språk, matematikk, fysikk, programmering - må bruke hovedsakelig procedurale retrieval teknikker.

Men man må alltid ha en grunnmur av den deklarative kunnskapen.

Nivåer av læring

Higher order learning er integrert, i nettverk, relasjonelle. Komplekse problemløsninger, essayskrivning

Lower order learning er isolerte faktakunnskaper.

For å finne ut hva slags nivå en type kunnskap har, kan man stille seg selv spørsmålet: "Krever det at jeg bruker kunnskapen min på en isolerende eller integrerende måte?"

Det er også høyt og lavt volum i teknikkene for retrieval.

High volume: dekker mye stoff
Low volume: veldig spesifikt

Det er lurt å gjøre high volume tidlig etter at man har lært noe, for å finne kunnskapshull i hele materialet. Man kommer til å finne mange hull. Men det er kjempebra, for det er jo målet!!

Senere kan man gjøre mer målrettet low volume.

Så man må matche volume, order og type kunnskap.

I praksis kan dette se ut som noe som dette:

Tidlige faser:
High Order + High Volume: lære bort + mindmap. For å finne kunnskapshull. Hvis det er procedural kan man for eksempel bygge en app med det man har lært.

Senere faser:
En miks av High Order og Low Order. Low volume. Spesifikt og målrettet.

Så man starter med Higher Order for å finne hull og så fokuserer man på Lower Order senere.

Flashcards kan man ha hele tiden, men særlig fra midtperioden. Jeg bruker www.RemNote.com .

Man trenger egentlig bare to eller tre bra teknikker. Så selv om interleaving kan være vanskelig å forstå så er det bare to eller tre teknikker jeg trenger å bruke i praksis.

Forskjellige interleaving teknikker:

  • Lære bort til imaginær student

  • Tegne tankekart

  • Svare på testspørsmål

  • Lage egne testspørsmål

  • Modifisere et vanskelig spørsmål og legge til ekstra steg og variabler

Man burde bruke forskjellige teknikker for forskjellige retrieval-økter.

For eksempel:

  • Første repetisjon kan man bruke Feynmanteknikken ved å lære bort til en imaginær student.

  • Andre repetisjon er oppgaver.

  • Tredje repetisjon er for eksempel tidligere eksamensoppgaver eller tester man lager selv.

Retrieval

Retrieval gjør man hver gang man bruker kunnskap og henter den fra hukommelsen.

Det kan være planlagt, som for akademiske fag med faste tidsrammer. Eller tilfeldige, som i hverdagslivet hvor det plutselig dukker opp.