Hvordan jeg dyrker det gode

Gjennom 42 år har jeg opplevd mye urett og vonde opplevelser. Jeg kunne ha sittet her nå bitter og forarget og sint på verden. Jeg tror at de som kjenner meg hadde forstått det.

Men jeg har valgt en annen vei. Jeg har valgt å smile til verden helt bokstavelig. Og det jeg får tilbake er at verden smiler til meg. Det er faktisk sant. Så her vil jeg fortelle litt om det for jeg vet ikke om noen kan dra inspirasjon fra dette.

Jeg har to store forbilder, Arnhild Lauveng og Trygve Bratteli.

Arnhild Lauveng kjempet seg opp fra den tyngste psykiatrien og gjennom utdanning på Universitet i Oslo ble hun psykolog og hun har skrevet mange bøker for å prøve å endre psykiatrien til det bedre ved å bruke sin erfaring og sine opplevelser. Jeg leste en av bøkene hennes når jeg var på mitt dårligste for ti år siden og det ga meg håp om at det er mulig å komme seg ut. Hun har aldri møtt meg, men hun hjalp meg enormt.

Trygve Bratteli overlevde det grusomste noe menneske kan oppleve i tyske konsentrasjonsleirer. Etter krigen ble han Norges statsminister og han brukte sine krefter på å bygge landet. Trygve Bratteli minner meg på at uansett hvor mye vondt man har opplevd, så kan man bygge et rikt liv etterpå. Det hjelper også å sette ting i perspektiv. Når han med sine opplevelser overlevde og valgte livet og utrettet så mye i etterkant, så er faktisk alt mulig. Jeg tror jeg klarer dette fordi jeg har hatt mennesker som har sett meg dypt inn i øynene og sagt akkurat hvor urettferdig og grusomt det jeg har opplevd er. Da har jeg klart å legge det bort, og jeg klarer å se på ting med perspektiv. Når Trygve Bratteli overlevde og valgte livet, så skal jammen meg jeg klare det.

Så jeg velger livet og jeg velger å fokusere på positive ting her og nå i hverdagen. Men akkurat hvordan jeg har klart det har jeg lyst til å skrive litt om.

Det startet med en gledesboks. Jeg skulle kjøpe en fin boks og dekorere den som jeg ville. Jeg valgte klistremerker og silkebånd og prøvde å få den veldig fin. Og så kjøpte jeg også fargerike små ark. Hver gang jeg ble glad for noe, skikkelig glad for noe, så skulle jeg skrive ned akkurat den følelsen på et ark og legge det ned i boksen. Det måtte skje nøyaktig når jeg faktisk følte gleden dypt inni meg. Og så hvis jeg hadde en dårlig dag så kunne jeg se oppi boksen, og ettersom alle lappene var skrevet når jeg faktisk kjente glede inni meg så smittet det over på meg når jeg leste. Denne gledesboksen brukte jeg i kanskje to år. Den brakte ut gleden i livet mitt.

Jeg har med vilje kuttet ut mørk musikk og tv. Jeg velger positive ting. Jeg gamer ikke. Så jeg er omgitt av glede i hverdagen. Dette er aktive valg jeg tar for å ha det godt. Det koster faktisk noe å kjempe seg til et godt liv.

I tillegg hjelper det at jeg ikke bruker røyk, alkohol eller beroligende medisiner. Jeg er aldri nummen på grunn av stoffer. Så jeg er alltid våken og nervesystemet mitt er ikke nedsløvet av stoffer.

Og så er det de tusenvis av valg som jeg har valgt å gjøre. Lukte på blomster og mose på tur i skogen. Lukte på regnet og parfyme. Dra inn lukten av hjemmelaget middag. Smile til hun eller han bak kassen på Kiwi og si "God helg." Smile og vinke når jeg går forbi folk på tur i nabolaget her jeg bor. Grave ansiktet mitt ned i pelsen til hunden min ved øret hans og bare trekke inn trygghet og ro.

I tillegg har jeg valgt å følge mine innerste drømmer og gleder. Jeg hadde en drøm når jeg var liten om å spille piano - så jeg tok pianotimer og ble med i allsang og band på aktivitetshuset. Jeg liker språk så jeg valgte å lære litt av sju språk i løpet av to tre år. Jeg liker programmering og matte - så jeg tok kurs på internett i programmering og matte før jeg begynte på universitetet. Og på universitetet har jeg også fulgt drømmene mine. Språk først med latin og senere realfag med programmering, matematikk, fysikk og nå sist biologi.

Jeg lar meg ikke stoppe av at et menneske med min historie egentlig skulle ha vært på institusjon statistisk sett. Jeg følger mitt innerste driv og mine innerste drømmer. Jeg satser alt jeg har og jeg har opp gjennom årene lært meg å ikke gi meg så lett. Så jeg har fått erfart at veldig mye er mulig bare man tør å satse og ta utfordringer og ikke gi seg når man først har begynt på noe man virkelig vil innerst inne. Det er ikke lett, men vil man det nok og er man villig til å gjøre alt som skal til så har jeg erfart at det er veldig mulig. Men jeg skal ikke si at det er lett. For det krever mye og det er noen ting man må avstå, som når jeg med vilje velger positive ting i hverdagen. Det er aktive valg. Jeg hadde aldri kjent disse gledene hvis jeg hadde bedøvd nervesystemet mitt med alkohol eller beroligende midler. Eller hvis jeg hadde hørt på mørk musikk eller gitt meg selv mareritt med grøssere. Jeg velger positive ting i hverdagen hver eneste dag.

Når det gjelder bitterhet så prøver jeg å finne forklaringer. Hvordan kunne det skje og hva kan forklare det. Hvis det ikke er noen forklaring men at det rett og slett var meningsløst så må jeg gå videre - ellers sitter jeg og stiller meg selv de samme spørsmålene når jeg er 90. Hvis det er en forklaring så må jeg se på hjertene til menneskene. Har de gode hjerter? Er de gode mennesker? Er det mulig at jeg ikke ser hele det fulle bildet og at jeg derfor burde prøve å møte situasjonene med at jeg ikke helt forstår, men at kanskje var det en mening jeg ikke ser. Hvis de ikke har gode hjerter eller er bra for meg her og nå gjør jeg en ting, og det er å kutte de ut av livet mitt. Jeg har ikke en negativ innflytelse i livet mitt. Jeg har kuttet de ut. Mennesker uten et godt hjerte har ingen plass i livet mitt.

På denne måten har jeg det veldig fint i hverdagen. Det er klart at det oppstår utfordringer men jeg er lykkelig. For jeg har bygget meg et trygt, godt og lykkelig liv hvor jeg får følge drømmene mine. På den måten klarer jeg å unngå bitterhet og å dyrke det triste. Jeg dyrker gleden og det positive hver dag i stedet for og livet mitt er bygget opp sten for sten nettopp for å dyrke det positive.