elektroner og iteratorer

Etterhvert som jeg lærer mer har jeg klart å trekke noen nye paralleller. Og det vil jeg skrive litt om. Jeg har ikke noe teoretisk grunnlag bak dette, det er bare noen paralleller som jeg kjenner meg igjen i og som jeg synes er interessant.

Et elektron er vanskelig å temme og det gjør akkurat som det vil. Hvis man prøver å putte det inn under strenge rammer protesterer det høylytt og det nekter å bli puttet i en boks sammen med alle andre. Det nekter å følge strømmen, men når forholdene blir lagt til rette er de kraftfulle.

Jeg kjenner at min PDA er veldig likt et elektron. I mange år ble jeg prøvd å puttes i en boks sammen med alle andre og jeg ble sykere og sykere og fikk mer og mer motstand. Det var først når noen så meg som et individ og la til rette for styrkene mine at jeg begynte å jobbe alt jeg hadde for å bli bedre.

Og nå i programmering har jeg lært om iteratorer. Vanligvis i programmering så har jeg brukt lister og arrays hvor man har all informasjonen tilgjengelig på en gang. Men med iteratorer tar man fram ett og ett element når man trenger det, og man har ikke all den andre informasjonen. Så det bruker mye mindre minne i datamaskinen.

Sånn fungerer også min did. Jeg har ikke alle minnene tilgjengelig for det hadde overbelastet systemet mitt. Som en iterator har jeg en og en ting tilgjengelig om gangen.

Som et eksempel tok jeg en test av kortidshukommelsen min. 20 ord blafret over skjermen og jeg skulle etterpå skrive ned så mange jeg husket. Jeg klarte 1 av 20 ord. I utgangspunktet skulle det være umulig å lære lineær algebra eller vitenskapelig programmering og fysikk med så dårlig kortidshukommelse. Men denne testen testen lastet inn en hel liste eller en hel array. Jeg har ikke noe utgangspunkt til å klare å memorere noe sånt. Jeg har en iteratorhjerne. Jeg lærer en og en ting i dybden. Så grunnen til at jeg kan studere selv om jeg har så dårlig korttidshukommelse er ikke noe annet enn at hjernen min har kompensert. Jeg har ikke en array eller listehukommelse. Så derfor har jeg rett og slett fått en iteratorhjerne. Hjernen min har kompensert for det som ikke fungerer så bra gjennom å bygge en sterk iteratorhjerne. Jeg har rett og slett ett og ett element tilgjengelig samtidig. Så en sånn test er umulig for meg for jeg har ikke en hjerne som klarer det, jeg kjører rett og slett et annet operativsystem. Men jeg har fortsatt en hjerne som klarer å studere rett og slett fordi jeg lærer meg en og en ting i dybden.

Tidligere har jeg vært bekymret for hukommelsen min, men nå som jeg forstår at jeg rett og slett bruker en iterator i stedet for en liste eller array forsvinner frykten og jeg vet at hjernen min rett og slett har kompensert ved å lage nye nervebaner. Og gitt meg en iteratorhjerne. Det er litt gøy. Og det må jo være nevroplastisitet som har skjedd helt av seg selv.

Så min PDA er som et elektron og min DID er som en iterator. I følge Gemini er det visst en grunn til dette. Kroppen vår er i bunn og grunn fysikk og derfor kan fysiske kvantepartikler som elektroner faktisk beskrive menneskelige sider. I tillegg ble programmering laget for å etterligne menneskehjernen og derfor kjenner jeg meg igjen i iteratorer.

Denne måten å tenke på hjelper meg i å fjerne sykeliggjøring. Det er slettes ikke noe skam rundt å fungere som et elektron eller en iterator. Det er kanskje hele bakgrunnen til Operativsystem PDA. Jeg må bare komme opp med løsningene og finne hacks så systemet mitt fungerer best mulig.

Og jeg har alltid vært fascinert av elektroner så jeg synes det er litt gøy med denne parallellen. Og det gjør også at den motstanden jeg opprinnelig kjente mot å lære iteratorer fordi jeg aldri har vært borti det forsvinner litt. Det blir litt gøy å lære om faktisk.

Så jeg fungerer som et elektron og en iterator. Det er egentlig litt gøy og siden jeg ikke har lest om denne sammenligningen før så ville jeg bare skrive om det. For meg hjelper det veldig å finne sånne ting å sammenligne meg med. For det er jo litt gøy å være som et elektron eller en iterator og det hjelper meg i å forstå meg selv.